Her er Opels nye romskip for storfamilien

Opel Zafira er en av ringrevene blant de såkalte flerbruksbilene.

Første versjon kom på markedet i 1999, mens neste var på plass i 2005. Nå er tredje generasjon på veien.

Det er ikke spesielt enkelt å få en fleksibel flerbruksbil til å se bra ut. Konseptet er relativt kort, veldig høyt og ganske bredt.

Størst muligheter til å skinne befinner seg derfor i fronten, og her mener vi Opel har lykkes bra. Oppsynet, rettere sagt lyktedesignet, har mange fellestrekk med den nye hybriden Ampera, og gir Zafira en frisk fremtoning.

Men det er uansett de praktiske sidene som er hovedgrunnen til å velge en slik bil.

Masse stappeplass

Justerbar midtre seterad er etter hvert en selvfølge i flerbruksbiler, men Opel har en av de enkleste, kjappeste og mest intuitive løsningene. Setene legges enkelt ned ved å dra i en løkke nederst på seteryggen.

Lasterommet blir flatt, og stort i liter. I praksis ikke langt unna to kubikkmeter. Normalvolumet som femseter, er solide 710 liter.

Les også

Denne hybriden plugges i stikkontakten

Vi har testet ny Prototyp-Prius.

Men skal du ha inn kolli over to meter, får du trøbbel. Som da vi gjorde et forsøk med en rammemadrass på nøyaktige to meter i lengden og 1,20 i bredden. Til slikt er rommet for smalt og kort.

Med andre ord; skal du få maksimalt ut av plassen, er det mindre og mer fleksible kolli som gjelder.

I tillegg må Zafira også ha noe i nærheten av norgesrekord i antall oppbevaringsrom i kupeen. Vi gjorde stadig nye oppdagelser.

Setene bilen bør ha

Komforten på den justerbare seteraden er - i utgangspunktet - ikke all verden, og vil trolig føre til krig om plassen i passasjersetet foran.

Her finner vi det nesten uunnværlige ekstrautstyrspunktet: Skinnseter med flott støtte på alle kanter. Sportslige i formen, men likevel komfortable.

Men, når midtsetet på den andre raden felles inn og blir til et armlene, samtidig som raden skyves tilbake, blir det fantastisk benplass. Denne løsningen, som romslig fireseter med god bagasjeplass, er Opel - så vidt vi vet - alene om.

Det er også verd å nevne at det er en svært enkel sak å sette barnesetet på plass i isofix-festet.

Egne guider, av typen som ofte følger med barnesetet, sørger for at man slipper å knote med monteringen. I tillegg er plassen god (se bildegalleri).

Følg oss på Facebook!

Dugende komfort

Den som har fulgt litt med på hva Opel har drevet med de siste årene, vil ha lagt merke til at kvalitetsfølelsen jevnt har økt.

Ikke dermed sagt at materialvalgene innvendig er eksklusivt. Fortsatt er det en god andel plast, men testbilen - riktignok en toppmodell - viser at Opel kan levere detaljer som løfter inntrykket - både i dashbord og dørsider.

Les også

En lure-SUV med super dieselmotor

Motoren redder god testkarakter.

Den jevne komforten er på nivå med de fleste i klassen.

Hjulstøy trenger ikke inn i kupeen, mens vindstøy først gjør seg gjeldende etter at norsk motorveihastighet er passert.

Største støyminus kommer fra motoren, som gir fra seg mer dieselbulder enn vi kunne ønske under gasspådrag.

Dyre ekstrakrefter

Motoren yter 165 hestekrefter, og har et dreiemoment på 350 newtonmeter.

Det betyr at testbilen har et behagelig kraftoverskudd. Denne ytelsen kommer dessuten kun i kombinasjon med automatgirkasse i denne toppmodellen.

Basert på erfaring, holder det greit med standardversjonen av motoren. Den yter 130 hestekrefter. Vissheten om at de 35 ekstra hestekreftene betyr et prispåslag på rundt 70.000 kroner, underbygger den påstanden.

Automatgirkassen med seks trinn fungerer godt sammen med motoren. Stort sett girer den opp og ned der man ønsker, og gir også kjapp respons ved behov for akselerasjon.

Om det er noe å innvende, må det være at det sjette trinnet er mer tilpasset høye motorveihastigheter enn norsk landevei med 80 km/t-fartsgrense. Det betyr at femte trinn brukes mye på slik vei, dersom man ikke velger å overstyre manuelt.

Opel oppgir selv at denne modellversjonen skal ha et blandet forbruk på 0,6 liter per mil. Under vår testperiode, med 10-12 minusgrader og en blanding av motorvei, landevei og by, endte vi på 0,85.

Med færre kaldstarter og høyere temperaturer ville vi trolig oppnådd et vesentlig bedre tall.

Gode kjøreegenskaper

Understellet er blant de bedre i klassen.

Det er fast nok til å gi greie tilbakemeldinger om underlaget, men heller ikke strammere enn at det går ut over komforten. Skarpe ujevnheter merkes, men det er noe av prisen å betale for at bilen kjører så bra som den gjør.

Styrefølelsen er nokså direkte, og formidles gjennom en - etter vår mening - passe tung servo.

Les også

Her er BMWs nye kompaktutfordrer

Diesel ingen selvfølge i ferske 1-serie.

Resultatet er kjøreegenskaper som duger på typisk norsk vinterføre. Zafiraen opptrer balansert og forutsigbart. Når det først begynner å skli, griper den elektroniske stabilitetskontrollen mykt inn.

Verd å merke seg er at testbilen mangler Opels FlexRide-chassis, som gir et enda bedre understellsoppsett. Våre tidligere Opel-erfaringer tilsier at det er en god deal - vel å merke dersom du setter like mye pris på kjøreglede som komfort.

Årsaken er at demperne kan justeres i tre modi - komfort, normal og sport.

Bra sikkerhetsnivå

Zafira ble kollisjonstestet hos EuroNCAP mot slutten av fjoråret, med godt resultat.

At den fikk de påkrevde fem stjernene er nesten unødvendig å nevne. Mer interessant er det at sikkerheten for fører og passasjer foran vurderes som god. Heller ikke kollisjonsdukkenes knær og leggbein ble utsatt for større prøvelser.

Sidekollisjonen ga gode resultater. Men Opel må, i likhet med en rekke andre merker, tåle anmerkning for marginal brystbeskyttelse i den mer krevende stolpetesten.

Frontkollisjonen ga dessuten godt resultat med tanke på små barns sikkerhet, mens fotgjengerdelen av testen ikke nådde opp til beste.

Seks kollisjonsputer er standard, mens man må betale ekstra for pakken som inneholder avstandsindikator, filskift- og kollisjonsvarsling og trafikkskiltgjenkjenning.

EuroNCAP-detaljene finner du her.

Her er konkurrentene

Zafira definerte på mange måter hva en slik bil skulle være da den kom på markedet i 1999.

Den var på ingen måte den første bilen av dette formatet, men utmerket seg særlig med fleksible sete- og lagringsløsninger.

Siden har det kommet til en hel rekke alternativer.

I dag konkurrerer Zafira i første omgang med Volkswagen Touran, Ford S-Max og Peugeot 5008. Dette er de tre mest populære konkurrentene, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV)

Men også Mazda 5, Toyota Verso, Citroën C4 Grand Picasso og Renault Grand Scenic vil ha et ord med i laget.

Verdt prisen?

Nesten 480.000 kroner er mye for en bil av denne typen, men regnestykket er ikke det verste vi har sett - målt ut fra motorens høye ytelse.

Testbilen er ikke overdådig utstyrt, og mangler eksempelvis Opels fine FlexRide-chassis - som gir valgfri dempingskontroll - og førerassistentpakken med avansert sikkerhetsutstyr. Sistnevnte kommer først senere i år. Disse to tilleggene koster rundt 20.000 kroner ekstra.

Sportssetene i skinn foran er imidlertid på plass, sammen med en fin stereo- og navigasjonsløsning. Likeså blåtanntilkobling for mobiltelefonen, selv om vi savner en enkel trådløs forbindelse for avspilling av musikk.

Dessuten er det kjekt å ha parkeringssensorer på en bil med så bred og høy hekk. Da får det heller være at bilen foreløpig mangler panoramaglasstak. Slikt får flerbruksbiler til å virke større enn de egentlig er.

Men uansett hvordan vi vrir på det, er det fortsatt Zafiraens tilpasningsdyktighet som er mest tiltrekkende.

Dette er med andre ord en flerbruksbil i ordets rette forstand.