-
UP-sjef Runar Karlsen kommer ikke til å ta i bruk narkometret som planlagt fra 1. februar.FOTO: Politiet
Politiet vraker narkometer
Tilfredsstiller likevel ikke kravene, ifølge UP-sjefen.
AV: magne johansen
Publisert 16 januar 2012 13:35 Oppdatert 16 januar 2012 14:27
Politiet kommer foreløpig ikke til å ta i bruk narkometer for å avsløre bilførere som kjører i medisin- eller narkorus.
Planen var å starte 1. februar, men narkometret holder ikke mål. Politiet satser heller på visuell kontroll.
UP-sjef Runar Karlsen bekrefter at politiet ikke vil ta i bruk det nye narkometret fra 1. februar, når de nye reglene for kjøring under påvirkning av andre stoffer enn alkohol blir innført.
– Forklaringen er ganske enkel den at narkometret vi var i ferd med å anskaffe likevel ikke tilfredsstiller de krav og spesifikasjoner som PDMT (politiets data- og matrielltjeneste) stiller til apparatet, sier Karlsen.
Holdt ikke mål
Opprinnelig var tre leverandører med i anbudskonkurransen for levering av de nye narkometerne, eller hurtigtestere, som politiet selv omtaler instrumentet.
En leverandør kunne tilby et narkometer som var tett ved å bli godkjent. Man var faktisk såpass godt fornøyd med det nye måleapparatet at både politiet, samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og daværende justisminister Knut Storberget, allerede for halvannet år siden viste apparatet villige frem for pressen.
I ettertid har det vist seg at narkometret, som virker omtrent som at alkometer, likevel ikke holder mål.
Les også
I likhet med alkometret skal narkometret kun indikere at lovlighetsgrensen er passert like raskt som et alkometer. -Det er ikke et bevisinstrument, bevis må sikres gjennom blodprøver, understreker UP-sjefen.
– Vi må gå en ny rundet med krav og spesifikasjoner og jeg tror neppe politiet vil ta i bruk narkometer i år, sier UP-sjefen. Før vi kan sende det hele ut på anbud må vi gå gjennom spesifikasjonene, legger han til.
Medisiner
Det nye narkometret er ikke bare ment å avsløre bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer. Apparatet skal også gi utslag dersom bilføreren har tatt ett av 20 berusende eller sløvende stoffer. Dette er i praksis medisiner.
I de nye forskriftene, som innføres 1. februar, er det utarbeidet grenseverdier for 20 medikamenter. På listen står blant annet en rekke beroligende og smertestillende medisinersom inneholder for eksempel opiater, kokain, amfetaminer, THC, benzodiazepiner og metadon).
Eneste unntak er når legemiddelet er brukt i henhold til gyldig resept.
Mange eldre
– Mange mennesker tar medisiner som kan påvirke bilkjøringen. Særlig eldre, som går på en cocktail av forskjellige medikamenter, risikerer å få seg en overraskelse hvis de blir stanset av politiet og sjekket for ruskjøring, tror KNA-rådgiver og tidligere UP-sjef, Leif N. Olsen.
– Trekanten på medisinpakken gir legen eller apoteket en informasjonsplikt i forhold til bilkjøring, men i dag dømmes svært få for kjøring i medisinrus. De fleste dømmes for kombinasjonskjøring med alkohol og/eller narkotika, hevder Olsen.
Amfetamin
– De vanligste narkotiske stoffene blant bilførere er amfetamin, hasj og diverse beroligende midler, fortsetter UP-sjef Runar Karlsen.
Hele tiden er det mange bilførere på veien som er ruspåvirket og de aller fleste har tatt et legemiddel. En undersøkelse som Folkehelseinstituttet utførte i fjor viser at 1,1 prosent av bilførerne på norske veier er påvirket av legemidler i den grad at de burde latt bilen stå. Tilsvarende tall for narkotika er 0,4 prosent, og 0,3 prosent for alkohol.
– Det innebærer at det kjøres minst 126 000 rusturer hver eneste dag i Norge, og i 77 000 av tilfellene er sjåføren påvirket av legemidler merket med rød trekant, sier UP-sjefen.
Mange kontroller
Selv om politiet må vente på et tilfredsstillende narkometer, vil de intensivere kontrollen for å avdekke om førere er påvirket av narkotika eller medisiner.
Politiet har de siste ukene gjennomført en rekke kurser for å lære opp egne mannskaper i såkalt visuell kontroll, eller "tegn og symptomer", som de selv kaller det. Det dreier seg altså om blant annet bilførerens adferd.
Hvor og når
Politiet har lang erfaring i hvor og når det er mest effektivt med ruskontroller av bilførere.
– Vi kommer til å prioritere ruskontroller i tidsrommet fra midnatt til kl. 0600 natt til lørdag og søndag. Erfaringsmessig skjer flest ulykker med personskader grunnet kjøring i ruspåvirket tilstand i dette tidsrom.
Videre skal kontrollene legges til steder hvor lokale undersøkelser viser at overtredelsene finner sted, så som ungdomsarrangementer og festivaler, sier Runar Karlsen.
Sansene svekkes
Alkohol og andre rusmidler virker på sentralnervesystemet og fører til at sansene blir svekket. I tillegg blir evnen til å oppfatte og reagere dårligere.
Politiet har også erfart at mange ruspåvirkede sjåfører mister hemninger og tar større risiko i trafikken enn ellers.
Faktaboks
Kjøring i narkorus
Rundt 80 prosent av dem som blir tatt for kjøring i enten alkohol, narko eller legemiddelrus er tidligere straffet for trafikkforhold, promille eller for annen kriminalitet.
Lovendringen som blir innført fra 1. februar innen at ruspåvirkede sjåfører med sertifikat på prøve, mister lappen første gang de blir tatt og må kjøre opp på nytt. I dag beholder man lappen ved promillekjøring, dersom promillen er mellom 0,2 og 0,4.
Politiet vil av erfaring prioritere ruskontroller i tidsrommet fra midnatt til kl. 0600 natt til lørdag og søndag. Erfaringsmessig skjer det flest ulykker med personskader grunnet kjøring i ruspåvirket tilstand i dette tidsrom.
-
Årets store stasjonsvognguide:
13 stasjonsvogner vi har testet i år
-
Se den utrolige videoen:
Her går det nesten galt
De siste fem biltestene
-
En velutstyrt sørkoreaner
Stort bedre blir ikke nye Hyundai i30.
Hyundai i30 1,6 Premium
-
Mazdas nye SUV skuffer ikke
Denne bilen gir deg mye for kronene.
Mazda CX-5 2,0 Sport 4x4
-
Hvilken av disse firehjulsdrevne hyttebilene er best?
Nye VW Passat Alltrack i duell mot traveren Volvo .....
Volkswagen Passat Alltrack 170 TDI vs Volvo XC70 D5
-
Denne bilen er egentlig helt meningsløs
Men du verden så morsom.
Mini Roadster
-
Få tegn til 40-årskrise for denne bilen
100 mil i landets vanligste bil.
Volkswagen Golf 1,6 TDI Highline DSG BMT