-
At det finnes bokser langs veien, som tar bilde ved fartsovertredelser, er ingen nyhet. De små svarte EDR-boksene i moderne biler, som også overvåker og kartlegger kjøringen, er mindre kjent for folk flest.
Slik er den hemmelige overvåkningen i bilen din
- Nesten ingen som vet om den sorte boksen.
AV: ståle frydenlund
Publisert 29 juni 2012 10:59 Oppdatert 29 juni 2012 11:58
Boksen lagrer data som politi, advokater og forsikringsselskaper kan komme til å tuske til seg - hvis de får mulighet til det.
- Det nytter ikke å lukke øynene. Det er et problem allerede i dag at bilførerens adferd overvåkes og lagres, særlig fordi bare bilprodusentene selv vet nøyaktig hva som overvåkes, sier markedsdirektør Marius Paus i Lease Plan Norge AS - som administrerer 37.000 firma- og leasingbiler i Norge.
Mandag skrev vi om at personopplysninger, som telefonnumre og adresser, bør slettes fra bilens informasjonssystemer før videresalg.
Den sorte, for mange ukjente, boksen kalles EDR (Event Data Recorder). Den kan sammenlignes med typen som befinner seg ombord i fly.
- Det er nesten ingen som vet om boksen i bilen, hevder Paus.
Vil nekte utlevering
EDR-boksen registrerer hastighetsdata, gasspådrag, om du bremser før en ulykke, hvor hardt du bremser, om du fortsetter å bremse etter ulykken/sammenstøtet og en rekke andre fysiske data.
Les også
- Den opprinnelige motivasjonen for datainnsamlingen var å gjøre nye biler mer trafikksikre. Nå er dataene like mye en trussel mot personvernet, mener Paus.
- Bilprodusentene er fjernt fra å informere om boksene på en god nok måte. Utviklingen har lenge foregått i det skjulte. Jeg frykter pålegg om å utlevere potensielt sensitiv informasjon, om kunder, basert på det uklare lovverket vi har i dag.
Han tror det bare er et spørsmål om tid før forespørslene kommer.
- Vår holdning er at dataene tilhører bilbrukeren. Vi vil derfor ikke utlevere mulig sensitiv informasjon om våre kunder til tredjepart, eller tillate at bilverkstedet gjør det, selv om vi eier bilene, sier Paus.
- Uimotståelig honningkrukke
- Det er lett å tenke seg at dataene i EDR vil vise seg å være en uimotståelig honningkrukke av informasjon for politi, advokater og forsikringsselskaper, noe Politidirektoratets (POD) holdning også indikerer, sier Paus, og legger til at skjult overvåkning ellers i samfunnet oftest blir slått hardt ned på.
Bevissituasjonen kan også endre seg:
- Dataenes eksistens kan føre til at bilistens bevisbyrde snus. Det vil si at man selv forventes å bevise sin uskyld eller at man ikke har kjørt for fort eller uaktsomt – og at man sees på som skyldig om man ikke selv kan bevise det motsatte, fremholder Paus.
Han etterlyser en juridisk avklaring av opplysningsplikten til bilprodusentene, hvem som har eiendomsretten til dataene og en mulighet til å kryptere data eller slå av registreringen.
- Så lenge kjennskap og regelverk er så uoversiktlig som det er vil vi på eget initiativ ta oppgaven med å beskytte personvernet til våre kunder så godt som situasjonen tillater. Vi vil også oppfordre bilimportørene til å opplyse mye tydeligere hva som lagres av data i bilen, understreker Paus.
Vil bli kvitt boksen
Paus legger en undersøkelse fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) til grunn for sin påstand om at svært få kjenner til EDR-boksen.
Undersøkelsen bekreftet nemlig at det var svært liten kunnskap. Når de samme personene blir forklart hva boksen gjør, vil et stort flertall bli kvitt dem.
- Bilprodusentene, som ellers er svært flinke til å fortelle om bilenes tekniske nyvinninger og finesser, forteller lite eller ingenting om dette til sine kunder. Eventuelt godt skjult i en brukerhåndbok, konstaterer Paus.
Både Datatilsynet og Norges Automobilforbund (NAF) er enige i at EDR er problematisk av personvernhensyn, og diskuterte problemstillingen i et møte for kort tid siden.
Kanskje ikke helt overraskende mener POD det motsatte. Internasjonalt vil både EU og USA at de sorte boksene skal samle på enda mer informasjon enn de gjør i dag.
Tyst - enn så lenge
- Det er et problem at de færreste forbrukere vet om hva som lagres i bilens datasystemer, eller er bevisste på hvem som eier dataene. Bilprodusentene har et stort ansvar for å informere om dette, og det bør kanskje utarbeides egne kontrakter for hvilke opplysninger produsenten får lov til å hente ut, for eksempel i forbindelse med service.
- Det er også viktig for forbrukeren å tenke på data som er lagret ved videresalg av bilen, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF
Enn så lenge har det ikke kommet medlemshenvendelser rundt uttak av data fra bilenes informasjonssystemer.
- Problemstillinger og grenseganger rundt data som lagres i bilenes elektroniske utstyr er ennå så ferskt at det er få som har oversikt over dette. Vi «vet», eller aner, at det er store mengder data som lagres, også data som egner seg til for eksempel å lese sjåførens adferdsmønster og posisjoner, sier Sagedal.
Som vi skrev mandag, understreker også Sagedal at eierskapet til dataene er uavklart.
- Dette diskuteres i EU nå, og bilprodusentene er lystne på å ha dette eierskapet. Vi mener det er en selvfølge at bilens eier også må ha eierskap til lagrede data, og at dette ikke er noe bilprodusentene kan hente ut uten tillatelse av eier. Faren for misbruk av data er alltid til stede. Forsikringsselskaper bør for eksempel ikke få adgang til data, fastslår Sagedal.
Frykter du at noen skal slå kloa i den sorte boksen din? Debattér saken!
Faktaboks
Dette kan de hente ut av EDR-boksen
Amerikanske Collision Data Services (CDS) har denne smørbrødlisten over spørsmål som kan besvares ut fra EDR-boksens data.
Listen gjelder ulykkesrelevant informasjon, og CDS mener dataene kan være nyttige for etterforskningen dersom de analyseres riktig.
- Ble det kjørt for fort?
- Brukte føreren bilbelte?
- Hvor lang tid brukte kjøretøyet på å stoppe - målt mot registrert fart?
- Hvor lang var bremselengden?
- Begynte oppbremsingen tidlig eller sent i hendelsesforløpet?
- Ble det bremset flere ganger?
- Hvor hardt ble bremsepedalen trykket inn?
- Når burde bremsing ha startet?
- Hvor hardt var sammenstøtet?
- Hvor store krefter var det i sammenstøtet?
- Er sammenstøtets alvorlighetsgrad i samsvar med rapporterte skader?
- Hvor mye kinetisk energi ble generert av passasjerene?
- Er denne bevegelsesenergien i samsvar med rapporterte skader?
- Ble bilen kjørt da kollisjonen inntraff?
- Var kjøretøyet involvert i flere frontkollisjoner?
- I hvilken rekkefølge kolliderte bilene i en kjedekollisjon?
- Gjorde føreren det han/hun kunne for å unngå kollisjon?
- Er sjåførens forklaring om hvordan kollisjonen skjedde, i samsvar med den faktiske kjøringen?
- Er passasjerer og vitners forklaring likeledes i samsvar?
Kilde: Collision Data Services
-
Årets store stasjonsvognguide:
13 stasjonsvogner vi har testet i år
De siste fem biltestene
-
Her er en trippeltest til 5,3 millioner kroner
Vi dro til fjells på første klasse. Se stort bilde.....
Audi S8, Jaguar XJ 3.0D Supersport og BMW 640i Gran Coupé
-
Fortjener stjernen i grillen
A-klasse suser rett inn i toppen i kombiklassen.
Mercedes-Benz A180 CDI Urban
-
Klarer denne SUV-en å løfte Honda til gamle høyder?
Litt større, litt bedre og litt for dyr Honda CR-V.....
Honda CR-V 2,2 i-DTEC Executive Navi 4WD
-
En av de aller morsomste stasjonsvognene
Kostbar kjøreglede i BMW 3-serie.
BMW 320 dA Touring Sport
-
Her er den stolpeløse bilen
Ny vri fra Ford.
Ford B-Max 1,6 TDCi Titanium