- Ufattelig liten sjanse for å bli tatt

I praksis blir bare et svært lite antall av lovbruddene som begås i trafikken oppdaget. Og trafikantene selv overvurderer risikoen for å bli tatt.

Det viser en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Les også: Her står UP i sommer

- Det finnes ingen tall på hvor mange trafikkovertredelser som begås hvert år i Norge, men at det er noen millioner kan vi trygt regne med. Men de færreste oppdages eller får negative konsekvenser for brukerne, sier forskningsleder Rune Elvik ved TØI til adressa.no.

Liten sjanse for å bli tatt

På oppdrag for Samferdselsdepartementet har han sett på hvor stor sjanse det er for å bli tatt for et trafikalt lovbrudd.

Les også: Greier du denne er du god!

Dette er noen av resultatene fra undersøkelsen:

• Oppdagelsesrisikoen er høyest for promillekjøring. Per million kjørte kilometer med promille over 0,2 oppdages bare 32 tilfeller.
• Bruk av mobiltelefon eller manglende bilbelte oppdages sjeldnere. Kun 13-14 tilfeller oppdages per million kjørte kilometer.
• Kjører du for fort, er risikoen for å bli tatt enda lavere. Per million kjørte kilometer over fartsgrensa oppdages 12 tilfeller.

Flere kjører for fort

- I teorien betyr dette at man kan kjøre 10-15 km/t for fort i 80-sone i seks år før man blir tatt, sier Elvik.

Førere som er påvirket av narkotika eller medikamenter oppdages mest sjelden. Kun fem tilfeller per million kilometer oppdages.

Les også: Førerkortet i en tynn tråd

- Så langt som vi har tall, ser det ut til at antall fartsovertredelser har økt over tid. Ikke dramatisk, men de tallene vi har sett på fra 70-tallet og frem til i dag, viser at de har de økt noe, sier Elvik.

Færre tatt for promille

Det har imidlertid blitt færre promillekjørere. De utgjør en lavere prosentandel av trafikantene i dag enn tidlig på 80-tallet. (Medregnet at promillegrensen har gått ned fra 0,5 til 0,2).

Risikoen for å bli tatt har riktignok blitt mindre.

- Dette gjelder alle promillenivåer. De færreste promillekjørere blir oppdaget ved rutinekontroller. De fleste oppdages fordi andre anmelder dem, eller fordi de blir innblandet i trafikkulykker, sier Elvik.

Overvurderer risikoen

Han understreker at det er svært vanskelig å gi eksakte tall, siden det ikke finnes statistikk som viser hvor mange trafikkforseelser som blir begått.

Informasjonen er hentet fra en lang rekke kilder, blant annet politiet og Statistisk sentralbyrå, og satt sammen som et puslespill.

- Men den informasjonen som er tilgjengelig, blant annet fra ulike fartsmålinger, gir oss et godt inntrykk.

Trafikantene overvurderer på sin side risikoen for å bli tatt.

- Den faktiske oppdagelsesrisikoen er ufattelig lav. Vi spurte blant annet trafikantene om hvor stor sjanse de trodde det ville være for å bli tatt når de kjører 10-15 km/t for fort i en 80-sone. I teorien kan man som sagt kjøre i seks år før man blir tatt for en slik overtredelse. Trafikantene trodde derimot at oppdagelsesrisikoen var dobbelt så høy som den egentlig er, sier Elvik.

Færre fotobokser enn antatt

I tillegg ble trafikantene spurt om hvor mange fotobokser de tror det er i Norge. I snitt trodde trafikantene at antallet fotobokser var 480.

- Trafikantene ser ut å overvurdere kraftig hvor mange fotobokser det er i Norge, påpeker Elvik.

Han tror det er vanskelig å finne tiltak som lett lar seg gjennomføre, og samtidig har stor effekt.

Færre politikontroller

- De fleste skriker etter flere politikontroller, og det er et idiotsikkert tiltak. Men antall politikontroller ser imidlertid ut til å ha sunket over tid. Derfor kan det være lurt å se på andre tiltak, sier Elvik.

Han trekker blant annet frem muligheten for bygge ut fotoboks-nettet ytterligere. Spesielt med såkalt streknings-ATK, der farten måles over en lengre strekning.

Ny teknologi

- Dette finnes allerede på noen strekninger i Norge og det vil vi se mer av i tiden som kommer, sier Elvik.

I tillegg finnes det nyere kjøretøyteknologi som kan bidra til å minske antall fartsovertredelser.

- Såkalt ISA (Intelligent fartstilpasning) kan i prinsippet eliminere fartsovertredelser, ved at bilen lages slik at det blir umulig å overtre fartsgrensen. Men dette kan vi ikke tvinge bilistene til å skaffe seg. Kanskje hvis det ble gratis, og man fristet med lavere forsikringspremier?, spør Elvik.

Holdes i sjakk

Han tror imidlertid at det er de som kjører mest for fort, er de siste som ville gjøre det i praksis.

- På kort sikt er det derfor mest sannsynlig at man viderefører dagens tiltak mot trafikkforseelser. Dermed holdes de i sjakk, selv om de ikke reduseres noe særlig, sier Elvik.