Denne BMW-en leverte et slapt førsteinntrykk

X1-testbilen kjentes umiddelbart mye enklere enn prislappen på 550.000 kroner skulle tilsi.

Hovedgrunnen: At den ikke har det overdådige utstyrsnivået, til hundretusener av kroner, som vanligvis løfter en tysk premiumbil til de store høyder.

I tillegg har den nokså beskjeden motorkraft.

Dette var med andre ord en nokså ærlig demobil. Kunne den likevel overbevise?

Bli venn med oss på Facebook!

Uvanlig enkle forhold

Interiøret i en BMW er som regel ikke blant de mest prangende. Materialvalgene er fine, det er vanligvis skinn og den umiskjennelige BMW-lukten som møter nesen. Kjennere vil bestå blindtesten ti av ti ganger.

Les også

Gigantisk stasjonsvogn med SUV-ens kjennetegn

Høyreist Superb er nær norsk innertier.

I testbilen er det så enkle forhold innvendig at vi kunne mistenke den for å tilhøre en vesentlig lavere prishylle. Skinnsetene mangler elektrisk justering, det er ingen joystick for styring av kjørecomputeren, ingen navigasjon og - dermed - ingen skjerm i dashbordet.

Der er det i stedet et oppbevaringsrom. Blåtannoppkoblingen for mobiltelefon skjer via det lille displayet i dashbordet - et display som har sett mer eller mindre slik ut i noe som virker som en evighet.

Musikkstreaming er ikke mulig med denne løsningen, men det finnes USB og AUX-tilkobling for den som vil bruke mobiltelefonen eller MP3-spilleren som jukeboks.

Primært komfortabel

Bilen er i mye større grad innrettet mot komfort enn den jevne BMW undertegnede har kjørt de siste ti årene. I denne disiplinen leverer bilen meget bra.

Den har moderat sportslighet i fjæringsoppsettet, og det er heller intet justerbart understell. Dekkdimensjonen er samtidig moderat, 225/50-17, og det bidrar til en styrefølelse som ikke er typisk BMW-direkte. Servoen er på sin side typisk tung.

Gjennom svinger oppfører X1-en seg balansert og fint, og må presses hardt før den reagerer med understyring. Men M Sport-spenst er vi langt unna.

Selv om dekkene er av typen Runflat, og dermed tåler en punktering, er ikke støynivået fra dekkene noe å klage på her. Dieselmotoren bidrar heller ikke til nevneverdig bråk, og vindstøy er stort sett fraværende.

Bilen har riktignok sportsseter, som er manuelt justerbare. Samtidig er det mulighet til å justere lufttrykket i sidevangene i ryggen. Det ivaretar en stabil sitteposisjon - uten aking - når veien blir svingete.

På typisk  BMW-vis er det også knehasestøtte fremst i sitteputen, som utvilsomt er en fordel for langbente.

Det blir fort trangt

Det som skiller X1-en fra den jevne, kompakte SUV-en innvendig, er materialvalgene. Det er lenge siden BMW gjorde særlige endringer i interiøret, men bilens inde har et sobert og rent uttrykk.

Les også

En ny hybridfavoritt er født

Komfortabel kruttpakke med sportslige evner.

Foruten setene er det skinn i dørsidene og armlenet. Men ikke tro at en BMW er fri for plast i interiøret, slik man kan kritisere billigere bilmodeller for.

Med sine 4,47 meter er ikke BMW X1 noen stor bil. Dersom fører og passasjer foran unner seg god benplass, blir det fort trangt i baksetet. Når det er sagt er det ingen problem å få satt på plass det bakovervendte barnesetet.

Men, slik vi ofte har opplevd med SUV-er og andre kompaktbiler - det blir veldig trangt for passasjeren foran.

Bakerst er det plass til helt akseptable 420 liter bagasje. Plassen er lett å utnytte, og volumet vesentlig større enn i BMWs egen 1-serie eller en hvilken som helst annen kompaktbil.

Hakket for slapp

Motoren virker ikke spesielt ivrig i starten, og fremstår heller litt andpusten i samarbeid med automatgirkassen.

Til tross for at modellen heter 18d, er det en to liter stor turbodieselmotor under panseret.

Den skal levere fra seg 136 hestekrefter ved 4000 omdreininger, og har et maksimalt dreiemoment på 320 newtonmeter mellom 1750 og 2750 omdreininger.

Tilsvarende motor er også å få med 143, 163 og 184 hestekrefter. Eksempelvis koster opprykket fra 136 til 143 hestekrefter 4.000 kroner.

Trekkraften i minsten er akseptabel, men heller ikke mer. Noe av årsaken må nødvendigvis ligge i at bilen ikke har gått mer enn 20 mil før testen starter.

Rent intuitivt føles det noe mer kraftfullt mot slutten av testen, da telleren har lagt på seg rundt 30 mil.

Åtte fine trinn

Inntrykket av drivlinjen bedrer seg også etterhvert.

Først og fremst på grunn av den smidige automatgirkassen med hele åtte trinn, som leverer opp- og nedgiringer der den bør. Det betyr at drivlinjekarakteren løfter seg fra tre til fire.

Forbruket virker dessuten ikke å være så aller verst. Dette kan påvirkes vesentlig ved bruk av det såkalte ECO PRO-kjøreprogrammet, som hindrer føreren i å gasse for hardt.

Mye av testen kjøres med dette programmet aktivert.

Som i tidligere BMW-tester, gir det en følelse av at noen fysisk holder igjen gasspedalen. Det er liten tvil om at det har en effekt, men det blandede forbruket, gjennom testens drøyt 30 mil, ender likevel på 0,73 liter pr. mil.

Andelen kortere turer var noe høyere enn normalt - cirka 60/40. Det forteller at forbruket ikke var så galt, og at det bør være enkelt å presse det vesentlig ned.

Jevnt god sikkerhet

Det gikk to år fra introduksjonen til BMW X1 ankom kollisjonstest hos EuroNCAP i fjor.

Les også

Ny favoritt i kompaktklassen

Ikke mest praktisk, men nye Audi A3 tiltrekker likevel.

Der gjorde den til gjengjeld sine saker godt nok. Selv om bilen fikk sine fem påkrevde stjerner totalt, var ikke X1 veldig langt unna marginen for fotgjengersikkerhet. Her ble resultatet 64 prosent, mens EuroNCAPs krav til fem stjerner er 60.

Kupeen holdt seg stabil i frontkollisjonen, og A-stolpene beveget seg mindre enn fem millimeter. Data fra testdukkene viste god beskyttelse for både legg og lårben for fører og passasjer.

Testene viste ellers jevnt god sikkerhet, også for barn. Minuset kom i den krevende stolpetesten, der det kom frem at brystbeskyttelsen var marginal - det samme gjaldt faren for whiplash-skade.

Testbilen har adaptiv cruisekontroll som tilvalg. Seks kollisjonsputer er ikke et imponerende standardantall, men bilen har ellers det forventede av grunnleggende sikkerhetsutstyr.

Her er konkurrentene

Hovedkonkurrenten til BMW X1 heter Audi Q3. Disse to har en slags hevd i den mer påkostede delen av segmentet for kompakte SUV-er.

En outsider er dessuten BMW-konsernets egen Mini Countryman All4.

Ytterligere en er Land Rover Range Rover Evoque, som vi snart gjennomfører ny test av. Engelskmannen tilhører den dyreste divisjonen her.

Den som ikke er opptatt av prestisjen disse merkene gir, finner en rekke andre firehjulsdrevne alternativer med tilsvarende størrelse. På prishyllene under dukker biler som trillingene Mitsubishi ASX, Citroën C4 Aircross og Peugeot 4008 opp.

Listen fortsetter med Nissan Qashqai, Subaru XV, Volkswagen Tiguan og Ford Kuga.

En noe større bil, som både lignet litt på X1 og falt i smak i vår test, er Mazda CX-5.

Verdt prisen?

Denne X1-bilen er relativt enkelt utstyrt. Det betyr at den ribbet koster 437.400 kroner, og da er ikke mer utstyr enn det mest nødvendige inkludert.

De 112.000 kronene i utstyrstillegg løfter ikke inntrykket til de store høyder.

I denne summen ligger blant annet automatgir, panoramatak, sportsseter (uten elektrisk justering, men med oppblåsbare sidevanger), adaptiv cruisekontroll, regnsensor, DAB + og såkalt Bluetooth Business med USB, oppvarmet ratt, parkeringsassistent og den såkalte xLine-pakken.

Sistnevnte betyr sportsratt i skinn, 17-toms felger, gulvmatter i velour og en interiørlist - og koster 15.000 kroner.

Totalprisen blir 550.000 kroner, og resultatet er en BMW som - etter vår mening - ikke lever opp til merkets rykte. At motorkraften ikke er all verden bidrar heller ikke i positiv retning.