En velutstyrt sørkoreaner

Det får ikke hjelpe at naboungene karakteriserte testbilens farge med det barnlige avføringsordet som begynner på bokstaven b.

En så velutstyrt sørkoreaner har vi nemlig ikke sett før i denne klassen.

Ferskingen får jobben med å forbedre forgjengerens 17. plass i kombiklassen på Opplysningsrådet for veitrafikkens (OFV) statistikk for 2011.

Til denne testen valgte vi nok en gang å styre unna diesel, for å se hvor bra alternativet er.

Bensinmotoren betyr 1,6 liter og 120 ikke altfor ivrige hestekrefter. Kreftene befinner seg så høyt som ved 6300 omdreininger, mens maksimalt seigdrag er 156 newtonmeter ved 4850.

Kjipe greier?

Følg oss på Facebook!

Innvendig kompromiss

Setene i delskinn gjør at vi umiddelbart sitter godt. Inntrykket fortsetter under kjøring, selv om skålingen av setene er moderat.

Les også

Hvilken av disse firehjulsdrevne hyttebilene er best?

Nye VW Passat Alltrack i duell mot traveren Volvo XC70.

I praksis er dette en kombinasjon av sportslighet og komfort, mens skinnet på sidene gjør at man sitter hakket stødigere enn uten. Sitteputen er gjennomsnittlig lang.

Skinnet i setene går så vidt igjen i dørsidene.

Dekoren i dørsidene og dashbordet skal minne om metall, men er plast. Likevel er det et tiltalende interiør Hyundai har hostet opp - i samme stil som i i40 - som kom på markedet i fjor.

Myk polstring i øvrre del av dashbordet, hard plast i den nedre. I tillegg er kupeen generelt oversiktlig og trivelig.

Gjennomsnittlig plass

Plassen skiller seg ikke vesentlig fra en Volkswagen Golf eller en Ford Focus.

Fire 180-personer har grei plass, trolig også en god del høyere folk foran. Bakovervendt barnesete går fint inn bakdøren, men bakseteryggen mangler guidene som gjør det til et barneskirenn å få setet på plass.

Passasjersetet foran må skyves helt frem for å få inn setet, som igjen betyr at det ikke akkurat blir komfortabel benplass her.

Bakerst er det 378 liter store bagasjerommet omtrent der det skal være, og litt større enn i målestokken Volkswagen Golf.

Men prøv ikke å dytte inn en kombibarnevogn. Det er sjanseløst, både på grunn av lastehøyde og -dybde.

Kjørbar kombi

Understellet i bilen er ganske fast, og gjør at skarpe ujevnheter ikke absorberes direkte.

De forplanter seg ikke i chassiset, men det er merkbart at bilen er mer orientert om responsive veiegenskaper enn kun å være en flyter.

Les også

Mazdas nye SUV skuffer ikke

Denne bilen gir deg mye for kronene.

Styrefølelsen er relativt direkte, samtidig som servoen er satt opp ganske lett rundt senter - kanskje i overkant lett for den inspirerte sjåfør.

Men inn i skarpe svinger leverer i30-en varene.

Den svinger presist inn, med små understyringstendenser, og slenger ikke uten videre med hekken.

Littt tailhappy ble bilen likevel på vått føre senere på dagen, ved at den da slapp ut bakhjulene noe før elektronikken tok grep.

Kun hjulstøy trekker ned

Akselerasjon betyr motorstøy, og det påvirker komforten noe.

Det som forteller at denne bilen ikke er mer påkostet enn prisen antyder, er det øvrige støybildet, og da aller mest den som kommer fra hjulene (selv om det selvsagt kan være dekkavhengig, testbilen har gummi fra Hankook i dimensjonen 225/45-17).

Dessuten er det noe vindstøy.

Likevel: Med en så tyst  bensinmotor kan det være fort gjort å fange opp, og overvurdere, andre støytyper. Med dieselmotor under panseret fungerer motorlyden nærmest som et filter for alle andre, også perifere, lyder.

Når det første behovet for å rygge kommer, blir det raskt klart at det smale bakvinduet gir særdeles lite utsikt.

Om det er designgrepet som er grunnen til at ryggekameraet befinner seg i bilen, er uvisst. Men det er nesten påkrevd, der det skjuler seg bak merkeemblemet på bakluken.

Lave gir får ut hestene

Ytelsestallene er, som nevnt innledningsvis, ikke spesielt imponerende. Men den manuelle girkassen med seks trinn har en ganske lav utveksling, og det gjør at kraften stort sett duger.

Det hjelper også at bilen ikke er tyngre enn 1187 kilo.

Les også

Denne bilen er egentlig helt meningsløs

Men du verden så morsom.

80 km/t i sjettegir gir eksempelvis litt i overkant av 2000 omdreininger på turtelleren. I landeveistempo er dette høyeste trinnet anvendelig, også i moderate stigninger.

Alt i alt rimer girkassen godt med norske landeveisforholdg.

På motorveien er det litt annerledes. I sjettegir er turtallet oppe i rundt 3000 omdreininger i 100 km/t, og det er absolutt høyt nok. Det bidrar til at motorveikjøring ikke blir spesielt nøysom.

0,64 er forresten tallet Hyundai selv oppgir for blandet forbruk.

I løpet av testens drøyt 25 mil mente kjørecomputeren at forbruket hadde vært 0,71, men det stemte ikke helt mot den faktiske målingen.

0,78 er imidlertid ikke et avskrekkende testforbruk. Særlig med tanke på at denne testen hadde en noe høyere andel kortere turer enn normalt (50/50 mellom kort og langt.

Forvent god sikkerhet

Forrige generasjon av i30 måtte gjennom to runder, i 2007 og 2008, for å oppnå de påkrevde fem stjernene hos kollisjonstesterne i EuroNCAP.

Siden har Hyundai levert overveiende gode resultater, med unntak for fotgjengersikkerheten på i40-, ix35- og Veloster-modellene.

Denne i30-modellen er ennå ikke kollisjonstestet, og vi må derfor estimere en forventet karakter ut fra erfaring og tilgjengelig sikkerhetsutstyr.

Sju kollisjonsputer er standard, en av dem en knekollisjonspute. Ellers har bilen det forventede av passivt sikkerhetsutstyr, men ikke like mye avansert sikkerhetsutstyr.

Her er konkurrentene

Hyundai i30 stuper inn i kompaktkonkurransen med Volkswagen Golf, Ford Focus og Toyota Auris.

Golfen pleier å stikke av med seieren i de årlige salgsstatistikkene fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Til sammenligning tok den utgående i30-modellen en 17. plass i kombiklassen i fjor.

Neste på salgslisten er elbilen Nissan Leaf, mens hybriden Lexus CT 200h, som kom for et år siden, kombinerer strøm- og bensindrift.

Andre konkurrenter er nye Honda Civic, Opel Astra, Peugeot 308 og Citroën C4. Dessuten er konsernsøsteren og nesten identiske Kia c'eed straks på plass.

I tillegg stikker segmentet for kompakte SUV-er av med noen kombikunder.

Verdt prisen?

I utgangspunktet er svaret ja. Drøyt 270.000 kroner for denne bilen er ikke galskap, men det er samtidig 70.000 over basisprisen.

Alt i alt fremstår denne nest dyreste i30-utgaven som en grei deal, og årsaken ligger i utstyrslisten.

Les også

Dette er den billigste sportsbilen fra Porsche

Men den er langt fra gratis.

Navigasjon, blåtann, panoramatak, delskinnseter, ryggekamera, multifunksjonsratt, elektrisk justerbart førersete og adaptive xenonlys er de viktigste innslagene her, men det mangler saker som filskiftevarsler og start/stopp-teknologi.

Naviskjermen er kurant, en typisk ta-på-skjerm med grei menystyring. Det viktigste her, utenom navigasjonen, er enkelt blåtannoppsett for telefon og musikk. 

I midtkonsollen er det tilkobling for AUX/USB, i tillegg til to 12 volt-uttak. Det ene av dem er faktisk en god gammeldags sigarettenner, og under er det et åpent askebeger.

For dem som driver med sånt.

Har du spørsmål om disse bilene som ikke ble besvart i testen? Still det/dem under!