Her er en sportslig type

For det første er det ikke spesielt vanlig med firedørs sedaner i Norge.

For det andre er det ikke fryktelig mange sportslige dieselbiler i mellomklassen.

For det tredje: Honda får det ofte best til når de tar den helt ut med sine sprekeste modeller.

Her har vi tatt en kikk på den friske Type S-modellen som nettopp har kommet til Norge.

Føles som større økning

Dieselmotoren er den samme som Honda benytter i sine andre modeller, men har her fått 30 ekstra hestekrefter oppå de vanlige 150. Oppjusteringen føles faktisk enda bedre enn prosentøkningen skulle tilsi.

Jepp, dette er diesel power i praksis.

Fra 1500 omdreininger trekker motoren bra, men visse turboforsinkelser gjør at det først sier pang ved rundt 2500. Derfra trekker motoren uanstrengt videre mot maksytelsen på 4000.

Samtidig byr det heller ikke på problemer å få kreftene ned i bakken, og momentet påvirker heller ikke styringen negativt.

Men motoren knurrer ganske betydelig. Først og fremst kunne en bedre støydemping mot motorrommet gjort noe med dette.

Les også

Akterutseilt, men fortsatt kjøreglad

Årene har gått fort for Honda Accord

Alt i alt støysvak

Samtidig er det grunn til å spekulere i om Honda har droppet bedre støyfiltrering for å skape en mer kompromissløs kjøreopplevelse.

Vi er ikke sikre på om vi liker den tanken.

Honda liker å demonstrere at de er gode på turtallsmotorer med lite slagvolum og uten turbo, men da er det vanligvis snakk om bensinmotorer - og modeller som Civic Type R. Dieselmotorer er ikke like engasjerende.

For støybildet har selvsagt en komfortside, selv om det kun er fremtredende når motoren dras ut på turtall.

Ellers er det greie forhold i kupeen. Vindstøy er ikke et problem, ei heller hjulstøy.

Men sistnevnte har et minus for den kjøreglade.

Sportslig kompromiss

Testbilen har nemlig gjennomgått årets hjulskift. Det betyr myke piggfrie vinterdekk, riktignok i dimensjonen 225/45-18.

Til tross for størrelsen gir de som regel et mer harmonisk støybilde enn lavprofilerte, store sommerdekk.

Men samtidig ofres vesentlige prosenter av Type S-modellens sportslige ambisjoner. Bilen virker nemlig i utgangspunktet å være svingevillig, selv om styrefølelsen ikke er ultrasportslig - tvert i mot.

Den fremstår mer sedat, og det er synd. Men igjen; forklaringen kan ligge i dekkene.

Understellet er dessuten stramt nok til å tåle de samme svingene, selv om komforten heller ikke er ofret. Dette kan nok en gang være påvirket av dekkvalget, men alt i alt er Type S fint avstemt. Kanskje ikke så rart - den ligger ikke nærmere bakken enn de andre Accord-modellene.

Altså er den ikke drøyere enn at den fint klarer langturer på veier med dårligere standard, og har samtidig fin balanse.

Minst mulig fjas

Innvendig ser det praktisk talt ut som i en hvilkensomhelst Accord.

Det betyr ett nivå opp, målt mot de fleste japanske merker, på kvalitetsfølelse.

Les også

Norgesfavoritt mot koreaner i ny dress

Kia Rio vil ta igjen VW Polo bakfra.

Type S skiller seg ikke mye fra en standardmodell, men det er kuttet i ekstrautstyret. Tonen fra Honda er at det skal være minst mulig fjas og mest mulig kjøreopplevelse. Dermed er det eksempelvis ingen navigasjon her. Lik det eller ikke.

Med november følger også kjøiigere temperaturer. Derfor er det lett å avsløre at den bittelille girkula er av aluminium. En snedig liten racingdetalj.

Ellers er det røde sømmer i delskinnsetene - et ikke helt ukjent grep på sportslige standardbiler.

Rent praktisk har denne Accorden plass til 467 liter bagasje under lokket bakerst. Det er faktisk ikke stort mindre enn det stasjonsvognversjonen klarer, men glem store esker. Innvendig er plassen identisk.

Her er konkurrentene

Her snakker vi om et engere felt av spesialversjoner med visse sportsambisjoner for familiebilfeinschmeckeren.

Skoda har et klart alternativ i sine RS-utgaver av Octavia. Ford Mondeo tar effekten enda litt videre, med en 2,2 liter stor turbodiesel med 200 hestekrefter - og en bensinturbo med 240 hestekrefter.

Mazda 6 kommer også i Sport-utgave med 2,2 liters turbodiesel, en meget god sådan, med 180 hestekrefter, mens Peugeot serverer en GT-utgave av sin 508 med 204 dieselhester.

Volkswagen Passat er å få med turbodieselmotor med 170 hestekrefter. Toyota Avensis fås også med tilsvarende kraft, en 177-hesters diesel, men ingen av dem er like sportslige i stilen som resten av feltet.

Så finnes selvsagt den mer ekstreme Opel Insignia i OPC-variant, men den befinner seg en divisjon eller to over.

Vi nevner også Volvo V70 T6 AWD. Den har 304 hestekrefter og drift på alle fire - med tilsvarende prislapp som Opelen.

Verdt prisen?

Noen storselger snakker vi ikke om, med prislappen på rundt 500.000 kroner. Samtidig er det, etter vår mening, gjort mye riktig her.

Det er ikke Hondas feil at Norge straffer høy effekt - selv når den kombineres med relativt lave miljøutslipp. Nå er ikke 147 gram CO2 per kilometer imponerende, men bra i en bil med såpass gode ytelser.

Les også

Her er en ny og sterkt forbedret Audi A6

Det viktigste er gjemt under skallet.

Type S en bil for den som bryr seg om spesialiteter, og bilkjøpere av den typen vet veldig godt hva de vil ha - ofte uavhengig av pris.

Likevel er det nok en bevisst greie fra Hondas side at Type S ikke er like komprimissløs som de velkjente Type R-modellene, i Norge representert ved Civic.

Accord med diesel kommer ikke i nærheten av disse typiske R-kjennetegnene, men er likevel den beste Hondaen vi har kjørt på lenge - på grunn av fine kompromisser mellom kraft, komfort og kjørbarhet.

Vil du ha bilnyheter og -tester direkte på Facebook? Bli fan av Aftenposten BIL!